Sentralvarme

Det har et par ganger i vinter vært litt kjølig i leilighetene. Hovedgrunnen til dette er at vi, etter brann i elektrokjele, har fått en mindre fleksibel løsning. De to oljekjelene vi har i dag er store og oljekrevende. De er ikke ineffektive, men under drift leverer de mye varme og forbruker også mye olje. Det er av den grunn strenge regler i det automatiske styringssystemet for når kjelene skal stoppe og starte. Systemet tar også hensyn til utetemperaturen. Her ligger vår utfordring. Ved enkelte temperaturer eller temperatursvingninger ligger vi rett innenfor grenseverdiene som er satt. Ved å endre grenseverdiene vil vi få raskere innkobling av f.eks kjele nr.2 og jevnere temperatur. Ulempen er at vi dobler oljeforbruket og dermed dobler utgiftene, og det skjer da pga. at vi bare mangler litt ekstra temperatur på radiatorvannet. Kjelen som kjører klarer med andre ord å holde jevn temperatur men dessverre litt under normalen. Med begge kjelene i drift har vi stor overkapasitet og dobbel utgift, når vi egentlig bare hadde behov for en veldig liten økning i temperatur (f.eks 2 grader). Styret mener da at å doble utgiftene når behovet er lavt ikke er ønskelig. Disse spesielle temperaturforholdene skjer ikke ofte og da må vi heller akseptere at slikt skjer fremfor at utgiftene skyter i været.

Den tekniske løsningen
Vi har pr. idag to oljekjeler. Tidligere hadde vi en elektrokjele også, men den brant pga. overledning. De kjelene vi har i dag har en relativt høy alder, 25-35 år. De blir begge overhalt hver høst og er i relativt god stand. Ved normal eller høy temperatur ute vil bare en kjele kjøre og da gjerne på laveste trinn (totalt 2 trinn pr. kjele). Dette vil være nok til å varme opp varmtvannet, varme 4 tørkerom, samt å holde varme i radiatorene. Etter som temperaturen synker vil anlegget starte den andre kjelen. Alt dette skjer automatisk ut fra de innstillingene som er satt. Innstillingene kan være hvor varmt vannet skal være ut fra fyrrommet, hvor stor differanse det er mellom denne temperaturen og temperaturen på returvannet. De sier også noe om forsinkelse på oppstart av kjele nummer 2 i tillegg til flere andre ting. Anlegget tar også hensyn til utetemperatur og evt. nattsenking. Alle disse verdiene er satt slik for at vi skal få en effektiv og økonomisk drift.

Vår utfordring
Noen ganger vil det dessverre oppstå temperaturer (og temperatursvingninger) som gjør at kjele 2 ikke starter til tross for at det kan oppleves litt kaldt i leilighetene. Disse spesielle forholdene skjer ikke ofte, men oppleves gjerne som ubehagelige. Det er fullt mulig å ta høyde for disse forholdene, ulempen er den at kjele 2 vil starte mye oftere enn strengt tatt nødvendig i en normalsituasjon og da øke utgiftene til varme mye. Grunnen ligger i at kjelene er store og selv drift på laveste trinn forbruker mye olje. Vi kan ligge på et forbruk på 350 liter i døgnet og så plutselig forbruke 750 liter med to kjeler i drift. Det sier seg da selv at dette da vil være å velge mellom litt kjølig inne og billig drift, eller godt og varmt og dyr drift. Balansen her er ikke enkel. Med en elektrokjele som er fleksibel, som kan kjøre på 10/20/30...eller 100% ville denne som tillegg kunne jevnet ut disse problemtemperaturene.

Fremtiden
På bakgrunn av dette og det faktum at olje ikke er særlig miljøvennlig ønsker styret å gå over til bergvarme. Enkelt forklart er dette en varmepumpe som kjører på maks effektivitet da den til enhver tid henter 4 graders varme fra typisk 100 meters dybde. En luft til luft varmepumpe som finnes overalt i Norge henter en varme fra uteluften, som sjelden er på de gunstige 4 gradene. Er temperaturen over eller under 4 grader synker effektiviteten og økonomien i disse forringes. Det kan sies så enkelt at varmepumper er mest økonomisk lønnsomt for de som bor i et mildt kystklima. Oslo har ikke disse gunstige temperaturene og da er bergvarme det beste alternativet. Vi vil da kutte kostnadene til oppvarming, varmtvann og tørkerom dramatisk. Styret søker nå å få en totalgjennomgang av varmebehovet for så å få igangsatt et forprosjekt før en anbudsrunde. Målet er at dette skal være på plass før neste vinter.